Den tiden av året igjen

Stikkord

babbel, blogg, flinke meg, mens vi venter, NaNo, Newsflash, planer, Random, raske tanker, skriveglede

Det er nå offisielt juni, og juni betyr Camp NaNoWriMo. Flere av dere vet gjerne at jeg hver november er med NaNoWriMo, eller National Novel Writing Month. Det er en utfordring som går ut på at man i løpet av novembers 30 dager skal skrive en bok 50000 ord eller mer.
Nå har NaNoWriMo utvidet tilbudet sitt, og nå er det også Camp NaNoWriMo. Det er samme opplegg som i november, bare at nå kan vi skrive en bok på 50000 ord i juni eller august. Eller så kan man være med begge månedene, om man ønsker det.

Poenget er at jeg denne måneden skal skrive en bok, så vet ikke om det blir blogget så gjevnlig fremover, men jeg skal i det minste prøve.

Om du lurer på hvordan det går med boken min, så kan dere stalke meg her

Så da er alle oppdatert og vet hva som skjer i mitt liv fremover.
Denne helgen har jeg besøk av Kiwie, og vi skal bruke hele helgen på å skrive i fellesskap, bare av brutt av pepsipåfyll. Det er viktig å ha writerfuel tilgjengelig xD

Katatrofekat has left the Asylum

Stikkord

babbel, Newsflash, planer, problemer, Random, svada

Jeg er endelig tilbake i min egen stue. Det følels som om det er en evighet siden sist jeg satt her, selv om jeg faktisk var her senest søndag kveld. Jeg har tilbrakt litt over de tre siste ukene bak veggene til Dieter Meyers Instutisjon. La meg bare understreke at det var helt frivillig.

Sannheten er at jeg i mange år har levd med en liten håndfull diagnoser, selv bare et fåtall av de jeg omgås har visst noe konkret om det. Men det siste året, sånn omtrent, så har jeg vært plaget av en angst så altoppslukende at jeg knapt nok har kommet meg ut av huset. Jeg har ikke snakket høyt om dette, for det er så mye stigma knyttet til det å slite med psykiske problemer og jeg har rett og slett bestemt meg for at ingen andre enn de få utvalgte trenger å vite noe.

Men nå har jeg kommet til et punkt hvor det er blitt slitsomt å skulle holde ting for meg selv. Og siden hele slekten så klart fikk vite om innleggelsen, så ser jeg ikke lengre noe poeng i å forsøke å skjule ting. Det eneste det resulterer i er at jeg sliter meg ut i forsøket på å holde på hemmelighetene mine. Jeg gidder det rett og slett ikke mer. Og ikke blogger jeg under fullt navn heller, så hvilken rolle spiller det egentllig, om jeg velger å dele litt mer? Absolutt ingen.

Bloggen har lidd under mitt forsøk på å holde psyken min sin tilstand for meg selv. Når angst og depresjon opptar all din tid er det ikke lett å finne noe å blogge om. Så nå har jeg tenkt til å bruke bloggen min til å bearbeide angsten min. Jeg kommer nok til å skrive litt mer fremover, for når jeg først har postet dette innlegget, så kan jeg endelig begynne å skrive om det som faktisk skjer i livet mitt. JEg har også intensjoner om å legge ut litt tegninger og slikt her fremover. Så nå skal jeg forsøke å mate min sulteforede blogg mer fremover. Mas gjerne litt på meg, om du vil!  Jeg kommer nok tilbake med et nytt innlegg om hvordan det var å tilbringe noen uker av livet mitt på en instutisjon, om noen er interessert i å lese om det. Men først må jeg fordøye inntrykkene litt for meg selv.

Nytt liv, ny blogg

Stikkord

planer, skole

Dette er mitt første innlegg i denne bloggen, selv om jeg har hatt den lenge. Jeg har ventet på en passende anledning til å starte den.  Og i dag må være den rette dagen. Avslutt noe og start noe nytt.

I dag sluttet jeg på skolen. Jeg orket ikke mer. Men nå skal jeg ikke gjøre denne bloggen til en syteblogg. Det har jeg gjort nok av. Jeg blogger under navnet Garm på blogspot, men har ikke skrevet der på lenge. Ironisk nok består den siste posten av en oppfordring til folk om at de må hjelpe meg med å få en bedre karakter på fordypningsprosjektet mitt. Jaja.

Det er så lenge siden jeg har blogget nå at dette føles helt merkelig. Men det er vel som det klassiske eksempelet med syklingen, man glemmer det aldri. Det faller meg enda naturlig.

Okay, jeg føler at dette innlegget ikke akkurat er den beste starten på en ny blogg. For jeg har nemlig planer med denne bloggen. Jeg skal ikke skrive de samme, barnslige innleggene som jeg skrev på blogspot. Jeg har lyst til å ta denne bloggen et hakk høyere opp, og gjøre den litt mer “voksen”, selv om det egentlig er feil ord.  For jeg har ikke planer om at dette skal være en dønn seriøs blogg hele tiden. Da hadde den aldri blitt oppdatert. Og det må være love å ha det gøy også.

En annen ting jeg har kommet fram til, er at jeg skal prøve å bli flinkere til å kommentere på andres blogger og forhåpentligvis ende opp med en diger linkeliste til slutt. Det hadde vært noe det.

Da jeg var på skolen for å skrive under på skjemaet om at jeg skulle slutte i dag, traff jeg kontaktlæreren min i gangen. Ironisk nok insisterte han på å gi meg et varsel for at jeg ikke har grunnlag for å få karakter i gym. Det var jo en veldig stor overraskelse. Jeg tror jeg har vært i mellom fem og ti gymtimer siden skolen begynte etter sommerferien i fjor. Så det kom ikke som noe sjokk. Og læreren, som jeg hensynsfult nok skal la være å nevne navnet på, tok sin dumskap til et helt nytt nivå. Han har vært kontaktlæreren min siden oktober i fjor, men da jeg sa at jeg skulle slutte ble det tydelig at han ikke var klar over dette selv. Han spurte om jeg hadde snakket med en annen lærer på linjen, som om det hadde noe med henne å gjøre. Og det ble hun som spurte meg om det var dette jeg ville og alt det der. Etter at hun også hadde gitt meg et varsel, selvsagt.  Jeg føler at jeg ikke har gjort annet enn å skrive under på varsler om mangel på karaktergrunnlag og spille tetris, noe som ikke er så veldig langt fra sannheten. Det er ikke bare fordi jeg har så sinnsykt lyst at jeg slutter, for å si det slik. Men nok om skolen nå. Den er jeg ferdig med, i alle fall for en god stund.

Jeg vet ikke om dette innlegget er det beste grunnlaget for en ny blogg, men vi får la det stå til. Så det blir nok litt sporadisk blogging framover, siden denne high school-drop out’en ikke har så mye annet å ta seg til.