Stikkord
Her i huset har vi snust en del på Murphy’s law i det siste. Siden i sommer har det bare vært det ene etter det andre.
Det begynte med at leiekontrakten på leiligheten vår gikk ut. Så da måtte vi fornye den. Men for at vi skulle få lov til å fornye den, måtte vi gå med på en økning i husleien. Det var ikke så mye, men likevel, det svir. Men etter vært går det over, og man slutter å tenke noe særlig på det.
Så fikk vi enda ett brev i posten. Der stod det at vi måtte betale mer i husleie i to måneder, fordi utleier skulle bytte til et nyere datasystem. Nå begynte det å det å bli dyrt. Men det var fremdels innenfor rimelighetens grenser.
Enda et brev dukket opp i postkassen vår. Nå fikk vi beskjed om at husleien vår ville stige igjen, denne gangen ganske mye, etter jul. nå ble det for dyrt for oss, og vi begynte å se oss om etter et rimeligere sted å bo. Men tidspunktet var ikke akkurat perfekt, for å si det slik. Å skulle lete etter ett nytt sted å bo samtidig som studentene inntar Bergen, er ikke en særlig god idé. Det var bare masse rom i kollektiver og leiligheter så små at de knapt fortjener å kalles for noe annet enn ett kott ute på markedet. Så vi så oss om etter andre løsninger, og til slutt fant vi den. Vi kunne bli boende, i det minste til det var litt flere alternativer ute på leiemarkedet.
Men… Så fikk vi et siste slag i trynet, også denne gangen i form av et brev. Det er i grunnen et under at jeg ikke har utviklet en fobi for postkassen enda. Denne gangen innebar brevet at vi ikke hadde noe valg lengre. Leiligheten vi nå bor i skal selges, og vi måtte være flyttet innen første januar 2012.
Nå skal det sies at flaksen vår begynte å snu litt her. Utleier hadde bestemt seg for at vi som blir kastet ut, skulle komme i første rekke når de fikk noen nye leiligheter ledig. Men de fleste vi var og så på, var rett og slett for små. Når man er blitt vant til å ha 70 kvadratmeter til rådighet, er det begrenset hvor mange kompromisser man er villig til å inngå. Når man etter hvert endelig har blitt ganske etablert, med både oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel, er det ikke bare bare å skulle måtte velge en av delene. Det føles ganske så surt. Så vi sa nei til et par leiligheter.
Vi hadde så klart ikke regnet med å få like god plass som vi har nå, så på plassen var vi villig til å inngå noen kompromisser. Vi ville bare ikke måtte kvitte oss med for mange møbler og utstyr.
Nå har vi funnet en leilighet som vi har sagt ja til. Fra desember av, er vi å finne i Lyder Sagens gate.
Jeg er fornøyd med adressen. Det kan jo ikke bli stort mer sentralt. Og jeg gleder meg til å få innrede en ny leilighet. Den er litt mindre, så vi må tenke litt annerledes. Men jeg gleder meg til å komme meg litt opp fra gateplan igjen. Jeg har alltid likt meg i høyden. Det er der utsikten er best, er det ikke det de sier?
Dette er herved min flyttemelding!
