Stikkord
I det siste har jeg gått og tenkt en del på den stakkers bloggen min. Jeg har hatt så lyst til å skrive noe, og gi den utsultetde lille saken noe å tygge på. Men… For det er som kjent alltid et men. Hva skal man skrive? Hverdagen, min utgave av en hverdag, har spist meg, og når det aller meste føles så rutine er det ikke så lett å finne på noe. Alt er som det skal, i og for seg. Kunne selvsagt funnet på noe å klage over, men det har jeg lite lyst til. Føler at jeg ikke har skrevet et eneste innlegg på år, ikke siden den gamle bloggen min, faktisk, som ikke bestod av en eller annen form for klaging. Jeg vil heller skrive om noe fint. Eller bare noe vanlig. Jeg klager nok som det er, trenger virkelig ikke å skrive det også. Så for i dag er dette en klagefri sone.
Hvis helvete fryser over snart, så kan det muligens hende at jeg har hatt en aldri så liten finger med i spillet. Jeg har nemlig gått hen og skaffet meg en hobby som jeg alltid har hatet.
Jepp, Kat har begynt å like å lage mat. Jeg vil lage middagen min fra grunnen av nå. Her i huset er dette store nyheter, for det nærmeste vi har vært å lage mat før, har vært å slenge noe i mikroen eller i ovnen. Hvis vi virkelig har vært i slaget, har vi kanskje kuttet opp noe salat til å ha ved siden av.
Nå har jeg gått til innkjøp av flere kokebøker, og har sikkert leste like mye på matprat som jeg har lest blogger i det siste. Jeg er veldig fornøyd med meg selv. Men det får være nok av det. Jeg har ikke tenkt å begynne med matblogging xD Men jeg synes dette var et passende tema å fore en utsultet blogg ^^
Takk for meg for denne gang 
By the way, til vanlig hører du mer fra meg over her:
åh, nå ser jeg for meg bloggen din som et veldig sultent lite beinrangel av et monster. Det er grønt med tenna på tørk og lager malelyder når det får mat/blir kost med.
Du kan jo blogge sånn 30 tema 30 dager(du finner forskjellige utgaver på sånn cirka halvparten av bloggene i norge føler jeg…) eller hva det nå er folk driver på med for å fylle bloggene sine med. Nei, forresten, det er det ingen som gidder å lese uansett.
Du kan lage deg som mål å skrive et innlegg i uken, for da tvinger du hjernen til å tenke på det.
Hilsen ei som gjerne ser at du blogger mer, men som og mener at du ikke trenger det om du ikke vil, for blogging er jo totalt frivillig
Jeg gleder meg til du skal invitere på middag
Kiwie: Hehe, fin beskrivelse av bloggen min xD Nå er det slik den er i hode mitt. Stakkers lille, den fortjener å få male litt oftere, kan man vel si. Hele tre innlegg fra i fjor sier vel sitt…
Tror ikke jeg skal hive meg på noe 30 tema 30 dager greier…. Synes de er ganske så cheezy, i grunnen.
Men men, finner nok på noe å fore monsteret med^^ Er vel bare om å gjøre å komme inn i det igjen. Jeg var jo veldig flink en gang i tiden.
René: Ja, kanskje jeg kan gjøre det en gang ^^ Vil lære meg litt mer først da.