Nytt liv, ny blogg

Dette er mitt første innlegg i denne bloggen, selv om jeg har hatt den lenge. Jeg har ventet på en passende anledning til å starte den.  Og i dag må være den rette dagen. Avslutt noe og start noe nytt.

I dag sluttet jeg på skolen. Jeg orket ikke mer. Men nå skal jeg ikke gjøre denne bloggen til en syteblogg. Det har jeg gjort nok av. Jeg blogger under navnet Garm på blogspot, men har ikke skrevet der på lenge. Ironisk nok består den siste posten av en oppfordring til folk om at de må hjelpe meg med å få en bedre karakter på fordypningsprosjektet mitt. Jaja.

Det er så lenge siden jeg har blogget nå at dette føles helt merkelig. Men det er vel som det klassiske eksempelet med syklingen, man glemmer det aldri. Det faller meg enda naturlig.

Okay, jeg føler at dette innlegget ikke akkurat er den beste starten på en ny blogg. For jeg har nemlig planer med denne bloggen. Jeg skal ikke skrive de samme, barnslige innleggene som jeg skrev på blogspot. Jeg har lyst til å ta denne bloggen et hakk høyere opp, og gjøre den litt mer “voksen”, selv om det egentlig er feil ord.  For jeg har ikke planer om at dette skal være en dønn seriøs blogg hele tiden. Da hadde den aldri blitt oppdatert. Og det må være love å ha det gøy også.

En annen ting jeg har kommet fram til, er at jeg skal prøve å bli flinkere til å kommentere på andres blogger og forhåpentligvis ende opp med en diger linkeliste til slutt. Det hadde vært noe det.

Da jeg var på skolen for å skrive under på skjemaet om at jeg skulle slutte i dag, traff jeg kontaktlæreren min i gangen. Ironisk nok insisterte han på å gi meg et varsel for at jeg ikke har grunnlag for å få karakter i gym. Det var jo en veldig stor overraskelse. Jeg tror jeg har vært i mellom fem og ti gymtimer siden skolen begynte etter sommerferien i fjor. Så det kom ikke som noe sjokk. Og læreren, som jeg hensynsfult nok skal la være å nevne navnet på, tok sin dumskap til et helt nytt nivå. Han har vært kontaktlæreren min siden oktober i fjor, men da jeg sa at jeg skulle slutte ble det tydelig at han ikke var klar over dette selv. Han spurte om jeg hadde snakket med en annen lærer på linjen, som om det hadde noe med henne å gjøre. Og det ble hun som spurte meg om det var dette jeg ville og alt det der. Etter at hun også hadde gitt meg et varsel, selvsagt.  Jeg føler at jeg ikke har gjort annet enn å skrive under på varsler om mangel på karaktergrunnlag og spille tetris, noe som ikke er så veldig langt fra sannheten. Det er ikke bare fordi jeg har så sinnsykt lyst at jeg slutter, for å si det slik. Men nok om skolen nå. Den er jeg ferdig med, i alle fall for en god stund.

Jeg vet ikke om dette innlegget er det beste grunnlaget for en ny blogg, men vi får la det stå til. Så det blir nok litt sporadisk blogging framover, siden denne high school-drop out’en ikke har så mye annet å ta seg til.