Jeg lever!

Hei, internett, husker du meg?

Jeg skal prøve å få liv i denne bloggen igjen, for det er sommer, og sommer er skrivetid. Jeg hadde faktisk nesten glemt at jeg hadde denne bloggen, jeg, selv om jeg får en mail fra Sitemeter hver søndag, som forteller meg at ingen har sett på bloggen min på ca en måned. Men jaja, tenker jeg, jeg kan kanskje få litt liv i den igjen likevel. Så, ja.

Kristine skrev et innlegg om bloggbursdager, og så begynte jeg å tenke litt. Jeg har jo hatt pause fra bloggen min så lenge at jeg har hoppet rett over bursdagen dens, stakars liten. Eller, denne bloggens bursdag er det vel strengt tatt ikke, for 1. mai 2007 begynte jeg å blogge for alvor på blogspot. Jeg har hatt flere blogger før den, men de var bare rot og tull. Så jeg teller det som “starten” min, jeg.

Så dette er vel et forsinket “bloggbursdag-innlegg”. Og rot, for jeg merker at det er lenge siden jeg har gjort dette nå. Jeg har rett og slett kommet ut av treningen med å blogge, og jeg kommer vel til å skrive noen dårlige innlegg før jeg er tilbake for alvor.

Så, siden jeg er litt rusten på dette her, tenker jeg at jeg avslutter for nå, med et bilde.

Kaffe ^^

Dette er et bilde av kaffekoppen min, med kaffe i ^^ Da jeg skulle sjekke når jeg startet å blogge på blogspot, så fant jeg også det aller første innlegget mitt, som viste fram kaffekoppen min. Så jeg bestemte meg for å fortsette i god, gammel Katastrofe-stil.

Men før jeg avslutter, skal dere få et bilde til, av Raggs, lille kattepusen vår^^

Dette er ikke akkurat det beste bilde, tatt med webcam, og det er ikke akkurat lett å få denne lille rabbagasten til å stå stille. På dette bilde er hun vel omtrent fire måneder gammel, eller noe sånt. Nå er hun seks måneder gammel, og har blitt litt større. Men dette får duge.

Over og ut, internett, om du husker meg i det hele tatt xD

…

Ja, det er en hel evighet siden sist jeg har blogget, jeg vet det. Men jeg har ikke noe å si. Det føles merkelig, for jeg pleier å ha noe å si, alltid, selv om det ikke alltid virker slik på bloggen.

Men nå er det altså helt tomt i hodet mitt, og jeg er lei av å gå rundt å ha dårlig samvittighet ovenfor bloggen. Så derfor er bloggen min lagt på is til jeg har noe å komme med igjen.

Ikke glem meg, I might be back before you know.

So long.

???

Jeg må spørre, bør jeg gå for dette navneskifte, eller blir det feil?

Om noen av dere ikke skjønner hva jeg mener, så har jeg skiftet navn på bloggen min, fra Rimfakse, til Katastrofe. Jeg liker kallenavnet Katastrofe bedre, og det er ikke minst mer passende, men jeg er litt usiker på om dette har noe å si i forhold til bloggen min. Om noen skjønner hva jeg mener, for jeg er vist ikke i stand til å forklare meg idag.

Så, si hva dere mener, og så kommer jeg tilbake med nyheter senere i dag, mest sannsynlig i alle fall. Om jeg finner kameraet mitt…

P.S. URL’en min forblir rimfakse.wordpress.com, for jeg orker ikke rote med å flytte hele bloggen til en ny URL. Så, ja.

Hva sier dere?

Tilbakemelding?

Jeg har jobbet litt med å lage en forside/cover til boken min, og jeg er for så vidt ferdig med en utgave i alle fall. Og det er her dere kommer inn i bilde^^

Jeg trenger litt tilbakemeldinger på hvordan coveret ser ut, om det er noe jeg mangler, osv. Alt settets pris på, så lenge det er konstruktivt, vel og merke.

Som dere ser, har jeg skaddet teksten nederst, og om noen lurer, så er det fordi det er navnet mitt som står der, og det har ikke noe på nettet å gjøre.

Jeg vet at coveret hadde gitt mer mening om dere hadde lest boken, men det får dere heller klare dere uten. Jeg er ikke klar til å dele boken enda, om jeg noen gang blir det.

Så, gi meg tilbakemelding, for det er det jeg ønker meg til jul av dere^^ Så uansett om du kjenner meg eller ikke, setter jeg stor pris på det om noen tar seg tid til å gi meg litt juleglede^^

Nå skal jeg slutte å tigge xD

Post fra Italia^^

Da jeg slepte meg movillig ut i kulden for å hente posten (det er minst to dager siden sist den ble hentet), forventet jeg ikke å finne noe annet enn et tonn med reklame og kanskje en regning for husleien for januar. Blæ. kjedelig, ikke sant? Det er ikke morsomt å være voksen, nemlig…

Men… Idag var det gøy å hente posten^^ For gjemt blant utallige glorete brosjyrer som skrek om julesalg og gavetips, fant jeg en tykk, liten konvolutt med italienske frimerker på. Jeg måtte ta meg sammen for å ikke pipe av lykke, for jeg viste hva som befant seg i den konvulutten.                    Se selv da^^

Whoop!!

Bilde suger, men det er kameraet sin feil. Tilbake til saken…

Som dere ser, har jeg fått en fletta ny moleskine i posten, og den kostet meg ikke et øre^^ For nå skal dere få høre en historie om ekte kundeservice.

Moleskine sine skrivebøker er håndlagde, iføge dem selv, og inni hver skrivebok ligger et ark med et kvalitetsnummer og det står at om det er noen feil på boken du har kjøpt, så er alt du trenger å gjøre å sende firmaet en mail med informasjon som adresse, type skrivebok, osv. Og så må man legge ved et bilde av skaden. Og det er det.

Så, min gamle moleskine, som jeg har brukt siden februar eller mars engang, har begynt å gå opp i limingen, så jeg sendte Moleskine-folkene en mail, just for the hell of it, for jeg trodde ikke at det ville gi noe resultat. Så feil kan man altså ta. Så nå har jeg en splitter ny Moleskine som bare ligger å venter på meg når den jeg holder på med er utfylt. Yay^^

Om noen som leser dette tilfeldigvis eier et skrivebokfirma, eller noe sånt, ta lærdom! Moleskine er kanskje dyre, men med en slik service, er det verdt det!

By the way, ingen betaler meg for å reklamere for moleskine, jeg er bare så imponert over de at jeg måtte skrive det. Så, ja.

O.o

Jeg har ikke noe i mot litt banning, men er du av den ømfintlige sorten, lukk øynene. Du er herved advart…

Ohmyfuckingholyshitjævlasatanhelvetsfaen!!!!!

Jeg har skrevet bok, jeg har skrevet en bok på 50 297 ord på 29 dager!!! Kødder du med meg!!!?

For om noen lurer meg nå, er det jævlig dårlig gjort.

Og hva skal jeg gjøre nå? Jeg har skrevet en jævla bok, og jeg er i ekstase!!  Så mye i ekstase faktisk, at jeg feirer helt alene, for jeg har ikke tid til å vente på at noen kommer hjem, no sir, for jeg har skrevet en jævla bok!! Så nå traver jeg fram og tilbake på gulvet (ikke akkurat nå, for jeg måtte poste dette med en gang!) med en flaske hvitvin i den ene hånden (jeg klarte å åpne den helt selv, tenk^^ og glass er for folk som ikke har skrevet en bok^^) mens jeg med gjevne mellomrom piper høylytt at jeg har skrevet en forbanna bok, for faen!!!

Ja, jeg har skrevet en bok, og ja, hjernen min er vist høy på ekstase, ja, jeg drikker alene, men det er fordi jeg feirer at jeg har vært flinkere enn jeg hadde trodde jeg kunne være, ja, jeg banner mye, men som sagt, hjernen min er høy på ekstase, men hvorfor i helvete er det et program om pupper på tv’en min? Hva har det med det faktum at jeg har skrevet en forpult bok, å gjøre?

TVnorge har noen sære programmer….

Men hva gjør det, jeg har skrevet en fuckings bok!!!!

Jeg er fliiink^^ (Ja, jeg klapper meg selv på hode^^)

En bok… wow….

En åpenbaring xD

Mens jeg satt og skrev på NaNo-boken min, også kjent som Havets Atmosfære, i går, og de gikk det plutselig opp for meg at jeg faktisk skriver boken jeg aldri trodde jeg skulle klare å skriv. Humler i Skogen, om noen husker den. Den boken har svirret rundt i tankene mine i godt over to år nå, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har begynt på den, revudert den og fikset på ideen. Det eneste jeg alltid har hatt klart for meg, siden den dagen den først datt inn i hodet mitt, er hvordan den skal slutt.

Så da det gikk opp for meg at det er den jeg skriver nå, bare på en helt annen måte enn jeg hadde trodd og med en annen tittel, var det en stor lettelse. For helt siden jeg begynte på NaNo-boken min, har min største bekymring hvert slutten. Jeg har skrevet og skrevt, uten at en logisk slutt har dukket opp, fustrende nok. Inntil i går, altså.

Så jeg kunne ikke vært mer fornøyd på det området enn det jeg er nå Jeg er bare noen tusen ord unna slutten på boken jeg aldri hadde trodd jeg kom til å klare å feste på papiret, og jeg kom over halvveis før det gikk opp for meg. Det var en ganske merkelig følelse, egntlig. Når jeg tenker på hvor mye researtch jeg har gjort til denne boken, og så trengte jeg det ikke likevel. Det var bare å begynne, så falt alt på plass. Skriving er en merkelig opplevelse, egentlig.

Pleas note: Jeg kommer ikke til å prøve å rette skrivefeil eller rare setninger, for min indre korrekturleser er neddopet og bakbundet til november er over. Jeg vil også gjøre dere oppmerksom på at jeg er langt inne i min andre natt uten søvn, så min evne til logikk er like hemmet som korrekturleseren min. Så vet dere det^^

Men nå må jeg skrive videre på boken som ikke ville dø xD

Quick note

Jeg er opptatt med å skrive på NaNo-boken min, så dette er bare for å gi fra meg et lite livstegn, og det skal ikke handle om skinnbukser idag xD

Først av alt, så går det bedre med NaNo-boken min enn jeg hadde våget å håpe på Jeg har snart kommet halvveis, og jeg er i ekstase, for jeg har aldri før skrevet så mye på samme histori før. Så for hvert lille ord jeg skriver, setter jeg en ny, personlig rekord, og det er jo en seier i seg selv. Og jeg er enda mer i ekstase, for jeg kan faktisk si at jeg skriver bok. Den kommer riktig nok ikke til å bli utgitt, det tviler jeg i alle fall veeeldig sterkt på, og det er sikkert ikke mangen andre enn meg som kommer til å lese den, men! Jeg skriver bok!!!

Om noen lurer heter boken min “Havets atmosfærer”, og nei, jeg kommer ikke til å forklare tittelen nærmere. Men nå vet dere i alle fall det^^

Og nå skal jeg vende tilbake til skriveprogrammet mitt og skrive videre på boken min (!!!), og for at dere ikke skal kjede dere i hel under mitt fravær, vil jeg anmelde en kort-serie (Jeg vet ikke om dette er et begrep, men serien er på to sesonger med tilsammen åtte lange, veldig lang, episoder, så kort serie).

Se på Riget, alle sammen! Det er en genial serie. Jeg kan love at det er noe av det mest surrealistiske dere har sett, og sånt er jo fint å slå i hel noen mørke høstkvelder med, eller hva?

Fordi jeg ikke har noen å gjøre…

… så sitter jeg å funderer over hvordan jeg får treff i bloggen min via google. Og et av søkeordene som har ført noen til bloggen min nå nylig, var “blogg skinnbukse”.

Ja, jeg forstod ikke hvor jeg har skrevet om skinnbukser i bloggen min, for selv om jeg er eier av en, så har jeg da aldri blogget om den. Jeg måtte faktisk sjekke, men jeg hadde rett. Jeg har aldri nevnt en skinnbukse her. Før nå da xD

Men! Nysgjerrig som jeg er, så søkte jeg på “blogg skinnbukse”, og ganske riktig, bloggen min poppet opp på side… nevermide hvilken side, det har jeg glemt, men bloggen min lå der i alle fall.

Så, hvorfor dukket bloggen min opp blandt halve landets moteblogger? Jo, det viste seg at det kan jeg takke Maya for xD Hun hadde et utbrudd om en dame i skinnbukser på Scrubs i kommentarfeltet mitt xD

Så da var det mysteriet løst Og takk Maya, for å gi meg noen sære hits xD

…og ja, jeg har bedre ting å gjøre, men jeg følte ikke for det xD

…

Why…?

Edit: Okay, jeg ser nå at dette ser mye mer dramatisk ut enn det var. For det var egentlig ikke noen særlig krise, jeg hadde bare en jævlig dårlig dag, hadde sovet lite og det føltes som om alt gikk gale for meg. Det er vel flere som kjenner seg igjen i dette, antar jeg.

Så, in short, ingen krise, dere kan puste rolig igjen xD