Online-arkiv

Jeg har opprettet meg en ny blogg som jeg skal bruke som arkiv for det jeg skriver. Og jeg vil gjerne ha kommentarer, slik at jeg kan utvikle meg videre og bli en bedre skribent.

Så gå hit, les og kommenter, for da blir Rimfakse glad

Så satt jeg her…

Kjæresten har dratt til Kina og jeg sitter her og føler meg lettere apatisk. Jeg føler meg patetisk for å tenke slik, men jeg føler meg en smule fortapt når den personen jeg vanligvis ser hver dag plutselig befinner seg på andre siden av verden.

Og så er det jo i nettopp slike situasjoner at alle problemer har en tendens til å tårne seg opp. Og jeg føler at tårnet snart kommer til å velte. Jeg har ikke lyst til å gjøre dette til en klag-og-syt-blogg, men jeg trenger å ventilere litt.

Det første problemet er banken min. Den møkkabanken klarer jo selvsagt ikke å gi meg den koden jeg trenger for å kunne bruke nettbanken min, og siden regningen jeg skulle betale forfaller ganske snart, måtte jeg få min mor til å betale den for meg også må jeg betale henne tilbake. Og, for the record, jeg hater å måtte be min mor gjøre noe for meg. Jeg venter til det absolutt siste før jeg spør henne om hjelp. Men i denne situasjonen var det ikke mulig å utsette det lengre. Og så glemte jeg jo selvsagt å ta ut penger til henne i dag. Dette er min egen feil, men det irriterer meg, og jeg trenger ikke å irritere meg over mer.

Nesten problem er Wacken Open Air.Wacken Open Air, eller bare Wacken, er en stor metalfestivl i Tyskland fra 31. juli til 1. august. Jeg og Alex (kjæresten) har billetter og alt burde vært vel og bra. Det er bare et lite problem, nemlig trasporten. Vi har lyst til å kjøre ned, men vi har ikke noen bil, og jeg begynner å miste troen på at vi kommer til å skaffe oss en. Og for det andre så har vi bare råd til å kjøre ned hvis vi er fire i bilen. En stund så det ut til at dette skulle gå bra, men så var plutselig Wacken utsolgt for billetter og de som skulle kjøre med oss hadde ingen billett. Jippi… Og for å gjøre det enda bedre, så begynner jeg å miste troen på at vi i det hele tatt har råd til å komme oss ned.

Og penger i deg selv er jo selvsagt et problem. Jeg har i teorien ikke råd til å spise lengre, for jeg må spare penger til Wacken.

Jeg blir tydeligvis den pesimisten med en gang jeg sitter meg ned alene og tenker. Når det ikke er noen her til å overbevise meg om at det skal gå bra, så er jeg hellig overbevist om at alt kommer til å gå til helvete. Så nå sitter jeg her og kjederrøyker, noe jeg sikkert ikke har råd til heller, og bekymrer meg over alt som går an å bekymre seg over.

La meg oppsumere det kort; jeg gleder meg sinnsykt til mandag, for da er Alex tilbake i rett del av verden!

Angående linklisten min

Godt over halvparten av dere jeg har linket til aner ikke hvem jeg er.  Men dere kan stole på at jeg har vært en trofast smugleser en stund. Men i anledning denne ny bloggen bestemte jeg meg for å ikke smuglese mer, og prøve å bli flinkere til å kommentere på folks blogger.

Med andre ord, jeg skal bli en mer aktiv borger i bloggby^^

Skål!

Nytt liv, ny blogg

Dette er mitt første innlegg i denne bloggen, selv om jeg har hatt den lenge. Jeg har ventet på en passende anledning til å starte den.  Og i dag må være den rette dagen. Avslutt noe og start noe nytt.

I dag sluttet jeg på skolen. Jeg orket ikke mer. Men nå skal jeg ikke gjøre denne bloggen til en syteblogg. Det har jeg gjort nok av. Jeg blogger under navnet Garm på blogspot, men har ikke skrevet der på lenge. Ironisk nok består den siste posten av en oppfordring til folk om at de må hjelpe meg med å få en bedre karakter på fordypningsprosjektet mitt. Jaja.

Det er så lenge siden jeg har blogget nå at dette føles helt merkelig. Men det er vel som det klassiske eksempelet med syklingen, man glemmer det aldri. Det faller meg enda naturlig.

Okay, jeg føler at dette innlegget ikke akkurat er den beste starten på en ny blogg. For jeg har nemlig planer med denne bloggen. Jeg skal ikke skrive de samme, barnslige innleggene som jeg skrev på blogspot. Jeg har lyst til å ta denne bloggen et hakk høyere opp, og gjøre den litt mer “voksen”, selv om det egentlig er feil ord.  For jeg har ikke planer om at dette skal være en dønn seriøs blogg hele tiden. Da hadde den aldri blitt oppdatert. Og det må være love å ha det gøy også.

En annen ting jeg har kommet fram til, er at jeg skal prøve å bli flinkere til å kommentere på andres blogger og forhåpentligvis ende opp med en diger linkeliste til slutt. Det hadde vært noe det.

Da jeg var på skolen for å skrive under på skjemaet om at jeg skulle slutte i dag, traff jeg kontaktlæreren min i gangen. Ironisk nok insisterte han på å gi meg et varsel for at jeg ikke har grunnlag for å få karakter i gym. Det var jo en veldig stor overraskelse. Jeg tror jeg har vært i mellom fem og ti gymtimer siden skolen begynte etter sommerferien i fjor. Så det kom ikke som noe sjokk. Og læreren, som jeg hensynsfult nok skal la være å nevne navnet på, tok sin dumskap til et helt nytt nivå. Han har vært kontaktlæreren min siden oktober i fjor, men da jeg sa at jeg skulle slutte ble det tydelig at han ikke var klar over dette selv. Han spurte om jeg hadde snakket med en annen lærer på linjen, som om det hadde noe med henne å gjøre. Og det ble hun som spurte meg om det var dette jeg ville og alt det der. Etter at hun også hadde gitt meg et varsel, selvsagt.  Jeg føler at jeg ikke har gjort annet enn å skrive under på varsler om mangel på karaktergrunnlag og spille tetris, noe som ikke er så veldig langt fra sannheten. Det er ikke bare fordi jeg har så sinnsykt lyst at jeg slutter, for å si det slik. Men nok om skolen nå. Den er jeg ferdig med, i alle fall for en god stund.

Jeg vet ikke om dette innlegget er det beste grunnlaget for en ny blogg, men vi får la det stå til. Så det blir nok litt sporadisk blogging framover, siden denne high school-drop out’en ikke har så mye annet å ta seg til.